”Goddag, mann!” sa han. ”Økseskaft” sa ferjemannen. En kvalitativ undersøkelse om opplevelser og erfaringer hos pårørende til eldre med hørselsnedsettelse.

Sammendrag Dette prosjektet omhandler pårørende til eldre med nedsatt hørsel og deres kunnskap om, erfaringer med og opplevelser rundt kommunikasjon og relasjon i forbindelse med aldersrelatert hørselstap. Forskningen viser at omlag 25-40% av befolkningen i en alder 65, har nedsatt hørsel (Solheim, 2011). Konsekvensene hos de eldre med nedsatt hørsel kan være mange, da et hørselstap blant annet kan kalles the invisible disability (Shohet & Bent, 1998, i Solheim, 2011). Eldre med nedsatt hørsel opplever også å bli stigmatisert av samfunnet, ved at man blir ansett som gammel og dum om man hører dårlig (David, Zoizner & Werner, 2018). Konsekvenser kan dermed blant annet være internalisering av samfunnets stigamtisering samt sosial isolasjon grunnet vansker med å blant henge med i samtaler (Solheim, 2011). Kommunikasjonsstrategier kan være et forebyggende tiltak mot sosial isolasjon og å kunne opprettholde allerede eksisterende relasjoner, samt det å skape nye (Tye-Murray, 2014). Med ovennevnte som fokusområde og formål er problemstillingen for studien følgende: Hvor mye kunnskap har pårørende til eldre med hørselsnedsettelse om hørselstap og tilrettelegging for god kommunikasjon? For å konkretisere problemstillingen ytterligere er det blitt utformet et forskningsspørsmål: o I hvilken grad opplever pårørende til eldre med hørselsnedsettelse at hørselstapet påvirker kommunikasjonen og relasjonen? Forskningsmetode Formålet med prosjektet er å få kunnskap «innenfra» når det gjelder opplevelser og erfaringer knyttet til det å være pårørende til en eldre person med hørselsnedsettelse. Kvalitativ metode ble det naturlige valget av forskningsmetode for å oppnå dette formålet. Det semistrukturert intervjuet ga forskeren mulighet til å kartlegge informantenes kunnskap vedrørende hørseltapet på sin nærperson, samt informantenes subjektive refleksjoner og erfaringer vedrørende hørselstapets påvirkning på kommunikasjon og relasjon. Intervjuene ble tatt opp med båndopptaker, for deretter å bli transkribert og analysert. Et fenomenologisk perspektiv er lagt til grunn for å sette fokus på informantenes subjektive perspektiv på og opplevelse av dette fenomenet. Utvalget i denne forskningen består av fire informanter som er pårørende eller nærpersoner til en eldre person, 65 år og opp, med et ervervet hørselstap. På grunn av utvalgets størrelse er det ikke mulig å generalisere, men heller sette fokus på og kartlegge hvordan det er å være pårørende til denne gruppen i dag. Prosjektets funn og avsluttende kommentarer Av prosjektets 4 informanter, oppgir 3 av disse at de mangler kunnskap om hørselstap generelt og mer spesifikk kunnskap vedrørende deres nærpersons hørselstap. Både med tanke på hva et hørselstap innebærer anatomisk og hvordan det påvirker livet til den hørselshemmede. De pårørende har på best mulig måte gjort et forsøk på å legge til rette for den eldre ut ifra sine forutsetninger. De har på mange områder gjort mye riktig ut fra det de har fortalt, dette med tanke på å legge til rette for kommunikasjon og oppfølging av den eldre. Likevel opplever alle at de på veien dit har tråkken en del feil, og laget et større gap i relasjonen enn det som kunne ha vært. Dette til tross oppgir informantene at deres relasjon til den eldre med nedsatt hørsel, i dag er god. Funnet i dette prosjektet peker i retning av at de pårørende uten noen form for kursing, støtte eller veiledning om hørselstapet, har måttet gjøre store endringer i sine møter med den eldre. Felles for alle informantene er en omdirigering av måten familiene legger opp kommunikasjonen med den eldre på for å unngå misforståelser. I 2020 publiserte Regjeringen en pårørendestrategi og handlingsplan som har som mål at sette fokus på pårørenderollen uavhengig av diagnose eller sykdomsbilde (Regjeringen, 2020). Hvilket innebærer at de pårørende nå skal anses som en del av pasientens reise i helsetjenesten. Dette for å involvere den pårørende i større grad enn tidligere (Regjeringen, 2020), sikre at også de blir sett og hørt og minimere gapet i relasjonen, i dette tilfellet, mellom den pårørende og den eldre med nedsatt hørsel i fremtiden